1 milliard unike Internettbrukere

Ifølge en ny rapport fra analyseselskapet ComScore som ble offentliggjort på fredag, var det i overkant av 1 milliard unike brukere på Internett i desember 2008.

Analysen ble gjort ved at selskapet fulgte med på brukere fra 15 år og oppover, som hadde tilgang til Internett på datamaskinene hjemme eller på jobben i desember måned.

Hele 41,3% av nettbrukerne kom fra regionen rundt Asia ifølge det samme selskapet.

På andre plass kom Europa med 28%, etterfulgt av Nord-Amerika på tredje plass, med 18,4% av de globale nettbrukerne. Latin-Amerika hadde betydelig mindre nettbrukere med 7,4% globalt. Det forventes at Latin-Amerika vil øke antallet nettbrukere drastisk i løpet av få år.

Når det gjelder land derimot var det Kina som stakk av med førsteplassen, med 17,4% unike brukere globalt. USA ble rangert som nummer 2 med sine 16,2% av alle nettbrukere i verden.

Tredjeplassen gikk til Japan som hadde 6% av alle nettbrukere i verden.
Videre har det blitt dokumentert at 77% av alle nettbrukere verden over benytter Google som søkemotor, altså 776 millioner mennesker bruker søkemotoren.

Kilde: Cnet News.com

Circuit City går konkurs

Circuit City, som var en av de største elektrokjedene i USA før finanskrisen, må nå slå seg selv konkurs og legge ned alle butikkene deres i USA.
Selskapet la  så mange som 155 butikker ned i fjor, noe som har resultert i store protester. Nå derimot må den tidligere elektrogiganten stenge dørene hos deres resterende 567 butikker over hele USA.

Dette betyr at så mange som 35000 ansatte kan miste jobben sin i Circuit City.

Nedleggelsen av butikkene vil starte i løpet av denne helgen, og de resterende varene som ligger i butikkhyllene og på lageret, vil bli solgt til spotpris.

Circuit Citys nyeste, men også siste butikk

Selskapet hadde over lengre tid lett etter  investorer som eventuelt kunne sponse eller kjøpe dem opp, men da kredittmarkedet sviktet totalt, var selskapets dødsdom et faktum.
På et tidspunkt var Circuit City i forhandlinger med videoutleiegiganten Blockbuster, noe som til slutt resulterte i at sist nevnte trakk seg ut av avtalen.

Dette er den eneste muligheten selskapet vårt har. Vi er ekstremt skuffet over utfallet av denne saken.

Dette var alt Circuit Citys administrerende direktør, James A. Marcum, hadde å si om saken.

Men det er ikke helt sikkert at det er slutten for Circuit City. Visepresidenten i industri-analyseselskapet NDP Group (National Purchase Diary), Stephen Baker, tror nemlig at navnet «Circuit City» vil komme til å leve videre.

Det er ikke bare Circuit City som har måttet komme til å legge ned på grunn av finanskrisen. I 2007 gikk konkurrenten CompUSA konkurs. Men i januar 2008 ble kjedenavnet kjøpt opp og tatt i bruk av maskinvareselskapet Systemax.

Men slike ting har jo tidligere skjedd i Norge også.
Norsk Data var fra 1967 – 1987 et av de ledende dataselskapene i verden, og hadde nest høyest aksjeverdi på Oslo børs, kun slått av Norsk Hydro på midten av 1980-tallet. Men aksjeverdien sank såpass på slutten av 1980-tallet, at vår tidligere norske stolthet til slutt forsvant.

Nedleggelsen av Circuit City vil imidlertid sette USAs to største elektrokjeder Wal-mart og Best Buy i en sterk posisjon, nå som de har én konkurrent mindre å tenke på.

Circuit Citys samarbeidspartnere i Canada og resten av verden vil ikke bli stort rammet av denne triste begivenheten.

Det blir nok uansett uhyggelig å måtte feire Circuit Citys 60-årsjubileum med konkurs.

Les mer om nedleggelsen av Circuit City på deres hjemmeside.

Kilde: Internetnews.com

Les også: Motorola sier opp 4000 ansatte

Praktisk kostnadsreduksjon med Gmail

Vi i Data-avisen har sett litt nærmere på hvordan virksomheter i offentlig og privat sektor kan redusere sine kostnader ved å gå over til Googles e-postløsning, Gmail, basert på tall fra det uavhengige rådgivningsselskapet Forresters nylig publiserte rapport “Should Your e-mail Live In The Cloud? A Comparative Cost Analysis”.

Rapporten har følgende nøkkeltall:

Gjennomsnitt per måned per e-postkonto: NOK 176
GMail per måned per e-postkonto: NOK 61

I Norge har vi følgende prismodell for bruk av Gmail og tilliggende applikasjoner (Se: Google Apps)

Gmail Profesjonell utgave: NOK 270 per år; dvs. NOK 22,50 per måned
Gmail Utdanningsutgave: Gratis

Ut fra nøkkeltallene og de norske prisene kan vi utlede:

Pris Gmail Profesjonell utgave totalt med drift:	NOK 61,00
Pris Gmail Profesjonell utgave:	NOK 22,50
Drift* av Gmail:	NOK 38,50

* Drift i denne sammenheng omfatter alle kostnader knyttet til vedlikehold av registere som opprettelse og sletting av brukere, spørsmål og klager fra brukere mm. Ved bruk av Gmail faller kostnader til servere, drift, backup, oppdatering, feilretting, spam- og malwarefiltrering, kostbare lisenser mm. bort.

Grunnen til at vi beregner hva drift av Gmail ifølge Forrester koster er at offentlige virksomheter for deler av virksomheten kan kjøre Gmail gratis. Dette gjelder den såkalte utdanningsutgaven som ifølge Google er: «Tilgjengelig for anerkjente barnehager/grunnskoler, høyskoler og universiteter som driver uten fortjeneste». For disse virksomhetene vil kostnadene bli:

Eksempel 1: 1000 brukere av utdanningsutgave (Skoler, barnehager):

I dag: 1000 brukere per år: NOK 176.000 x 12 =	NOK 2.112.000
Gmail: 1000 brukere per år: NOK  38.500 x 12 =	NOK   462.000
Gevinst:	NOK 1.650.000

Eksempel 2: 1000 brukere i offentlig og privat sektor (Gmail Profesjonell):

I dag: 1000 brukere per år: NOK 176.000 x 12 =	NOK 2.112.000
Gmail: 1000 brukere per år: NOK  61.000 x 12 =	NOK   732.000
Gevinst:	NOK 1.380.000

For skoler og barnehager vil en også kunne vurdere en mer radikal kostnadsreduksjon ved å fjerne alle Office-lisenser og kun bruke tjenestene som ligger i Google Apps. Disse inneholder blant annet e-post, kalender, tekstbehandling, regneark og presentasjonsverktøy.

En stor fordel med Google Apps er at brukerne kan bruke de samme verktøyene både hjemmefra og på arbeidsplassen via en nettleser. Lagring skulle heller ikke være noe problem da Google tilbyr 7.284627 GB per konto.

Data-avisen har erfaring med IKT i skolen og totalpakken til Google er etter vår mening mer enn god nok for bruk på dette nivået. Løsningen vil fungere like godt i skoler med Skole-Linux og i skoler hvor de bruker Microsoft Windows.

I barneskolen vil en slik løsning kunne dekke behovene fullt ut, mens på ungdomstrinnet og videregående skole vil løsningen trolig måtte suppleres med annen spesialprogramvare for enkelte fag.

For mindre bedrifter og oppstartsbedrifter hvor man ikke har bundet seg til leverandøravhengige forretningsløsninger, vil en kunne vurdere å bruke Google Apps alene, eventuelt supplert med andre web-applikasjoner som Salesforce.com o.l. Kostnadene knyttet til teknologi per bruker vil da bli forsvinnende små sammenlignet med etablerte bedrifter.

For større bedrifter og offentlig administrasjon vil det trolig ta lang tid før en kan benytte hele Googles løsning. Dette er ikke på grunn av at løsningen ikke er god nok, men på grunn av at altfor mange kritiske løsninger er tett integrert med spesielt Microsoft Office. I Gmail Profesjonell utgave inngår hele 25 GB lagringsplass per konto (og det kommer mer).

Til slutt vil vi legge til at Google Apps kan kjøres under egne domener og med tilgang til web-administrativt grensesnitt for alle brukere av domenene. Splitting av administrativt nettverk og skolenettverk er derfor ikke noe problem.

Kilde: Google Apps norske priser

Kilde: Google Apps kunder

Kilde: Ars Technica

Les også: Gmail: Reduser kostnadene til en tredjedel

Storm i en tekanne

En rapport i London-avisen The Times søndag har skapt mye bråk. I rapporten gikk det frem at fysikeren Alex Wissner-Gross skulle ha hevdet at ett søk i Google tilsvarte 7 gram karbondioksid og at to søk tilsvarte det samme som trengs for å varme opp vannet i en tekanne.

Google dokumenterte i går at beregningene var høyst overdrevet og at ett Google-søk utgjør omtrent det samme som kroppen din forbrenner på ti sekunder.

Nå hevder Wissner-Gross at hans studium rett og slett ikke nevner Google i det hele tatt.

«Vårt arbeid har ingenting å gjøre med Google. Vårt fokus handler kun om Web generelt, og vi har funnet ut at det forbrukes gjennomsnittlig 20 milligram CO₂ per sekund å besøke et nettsted.»

Så hvor fikk The Times idéen om «tekanne-statistikken» fra?

«Jeg har ikke peiling på hvor de har fått statistikken fra» sier Wissner-Gross, men forsvarer likevel at man bruker Google som eksempel i denne sammenhengen.

«Alt som er online påvirker definitivt miljøet. Det kan alle være enige om, inklusive Google», hevder Wissner-Gross.

Men nå er det faktisk slik at selv om Wissner-Gross kritiserer The Times for å produsere artikler som «gjør det veldig enkelt å selge aviser», ser det ut til at han også har en egen interesse for oppmerksomhet. Han driver nemlig selv et nettsted, CO2stats.com, som har til hensikt «å utdanne folk på energi-effektivitet på Internett».

Og ikke nok med det: Du kan til og med få utarbeidet statistikker, opptil «bare» 99,95 dollar per måned.

Når alt kommer for en dag, kan det vise seg at hele greia dreier seg om penger…

Les også: Google tilbakeviser påstand om CO2 utslipp

Les også: Måler hvor mye CO2 et Google-søk produserer

Google tilbakeviser påstand om CO2 utslipp

Det var i går at fysikeren Alex Wissner-Gross påsto at et Google-søk produserer ca 7 gram CO₂, noe som skulle tilsvare omlag det samme energiforbruket som oppvarming av en halv tekanne.

Googles Senior Vice President, Operations, Urs Hölzle, tilbakeviser nå forskerens påstander på en overbevisende måte og med full dokumentasjon av beregningene.

Den reelle produksjonen av CO₂ for ett Google-søk tilsvarer kun 0,2 gram. Med andre ord kun 1/35 av forskerens påstand. For å bruke forskerens eget sammenligningsgrunnlag utgjør oppkoking av vann i en tekanne omregnet til CO₂-ekvivalenter 70 ganger så mye som et Google-søk.

For å sette tallene i perspektiv viser Hölzle til at PC-en din vil bruke mer energi i den perioden det tar å gjennomføre et Google-søk. CO₂-utslipp fra en bil som kjører en kilometer vil produsere like mye CO₂-utslipp som 1000 Google-søk. Eller – for å sammenligne med CO₂-utslippet fra et menneske – den samme energimengde som kroppen din forbrenner i løpet av ti sekunder.

Dette betyr i praksis noe slikt som at det produseres mye mer CO₂-utslipp når du går for å hente avisen i postkassen enn når du søker på Google.

Artikkelen viser også til hvordan Google faktisk er i verdensklasse når det gjelder å spare energi i store datasentere. I 2007 var Google med på å grunnlegge «Climate Savers Computing Initiative», en gruppe som er forpliktet til å redusere globale CO₂-utslipp til halvparten innen 2010, noe som tilsvarer 54 millioner tonn per år. Dette tilsvarer veldig mange tekanner!

Kilde: The Official Google Blog

Les også: The Register (Forget Google rationing: Only lighting farts can save the planet)

Måler hvor mye CO2 et Google-søk produserer

Fysikeren Alex Wissner-Gross, fra det anerkjente universitetet Harvard, hevder at et typisk søk i søkemotoren Google, er nok til å produsere opptil 7 gram karbondioksid, noe som tilsvarer halvparten av det å få en kjele til å koke, ifølge et intervju i nyhetsavisen The Times, London.

Dette høres kanskje ikke så veldig mye ut, men med tanke på at Google til daglig har over 200 millioner søk, så blir det en del CO₂ i løpet av et år.

«Google vedlikeholder store datasentraler verden over som bruker utrolig mye strøm. Et Google-søk har definitivt en stor innflytelse på miljøet.» Fortalte Alex Wissner-Gross til The Times.

IT-bransjen produserer omtrent 2% av all karbondioksiden (CO₂) i verden, eller omtrent like mye drivhusgass som flyselskaper verden over, ifølge analyseselskapet Gartner.

Google ville ikke kommentere dette utsagnet, men har hatt store kampanjer for å redusere energimengden som IT-bransjen forbruker.

Google er et av styremedlemmene i den nydannede gruppen Climate Savers Computing Initiative, som er en koalisjon som har som mål å halvere strømforbruket av databehandling i løpet av år 2010.

Kilde: CNET News

Renessanse for gamle plater

Audiofile har lenge argumentert med at vinylplater har bedre lydkvalitet enn CD og Mp3. Men denne lojale gruppen har utgjort et mindretall siden den digitale innspillingen gjorde sitt inntog for 25 år siden. I det siste har de gamle vinylplatene fått sin renessanse og salget av såkalte LP’er har doblet seg fra 2007 til 2008.

I 2008 ble 1,88 millioner vinylalbum solgt. Det er den største omsetningen noen gang siden Nielsen SoundScan begynte å føre statistikk over salg av LP’er i 1991. Den gamle rekorden fra 2000, var en omsetning på 1,5 million LP-album.

Vinylsalget hadde i perioden 2006 til 2007 en vekst på 14%, fra 858 000 til 990 000. I motsetning til CD-salget som har stupt de siste tre årene fra 553,4 millioner i 2006 til 360,6 millioner i 2008. Mp3-salget har hatt en nesten lik vekst i salget som vinyl på de tre siste årene, fra 32,6 millioner til 65,8 millioner, ifølge SoundScan.

Kilde: computerworld.com

Amazon og Netflix topper netthandelslisten

Ifølge amerikanske ForeSee Results var det kun Amazon og Netflix som scoret over 80 av 100 mulige poeng på kundetilfredshetsskalaen i undersøkelsen av 40 netthandelsbutikker. Begge to fikk en «score» på 84 poeng, hvor QVC fulgte etter med 79 poeng. Tre av «taperne» i undersøkelsen var Circuit City, Home Depot og Overstock.com.

Undersøkelsen besto av mer en 9 000 besøkende på de 40 nettstedene, hvor Amazon i flere land viser seg å sette standarden for kundetilfredshet og skape kundelojalitet. Undersøkelsen avslørte at mange av netthandelsbutikkene ikke jobber noe særlig med å bedre kundetilfredsheten.

Omsetningen på nettet begynte tregt i år for julehandelen, men mandag etter Thanksgiving 1. desember, kjent som Cyber Monday, en av dagene i året hvor det er mest omsetning på nettet, skjøt handelen fart.  Handelen sluttet med en omsetningsøkning på 15% sammenlignet med 2007.

Salget hadde nok blitt enda større hvis det ikke var for at mange nettsteder brøt sammen, blant disse var Sears, Bloomingdale og Saks Fifth Avenue.

Kilde: ComputerWorld.com

Les også: Virus-orm på digitale fotorammer fra Samsung

Den digitale arven etter Bush

Arven etter George W. Bush vil ikke bare bestå av to kriger som ikke kan vinnes, men også et enormt digitalt arkiv som består av rundt 100 terabytes. Dette er en stor utfordring for det amerikanske nasjonalarkivet, The National Archives. Hvordan skal de greie å få orden på all denne informasjonen?

Som New York Times skrev denne uken, er det mange interessegrupper som er interessert i å få tatt en titt i dette arkivet. Blant disse er «The National Security Archive» og «Citizens for Responsibility and Ethics» i Washington.

Men skepsisen er stor til at The National Archives i USA kan takle denne mengden av elektronisk informasjon. Størrelsen på all informasjon er til sammenligning rundt 50 til 100 ganger så stor som hva Clinton etterlot seg.

I tillegg frykter de at informasjonen er ufullstendig. Visepresident Dick Cheney som ligger i rettstvist med begge disse gruppene, hevder å ha krav på å bestemme hvorvidt dataene er «offisielle» dokumenter eller «private». Videre er spørsmålet rundt de fem millioner e-postene som bare «forsvant» i perioden 2003-2005 uavklart.

Men den som lever får se. Det meste avgjøres nok av den neste administrasjonen og hvilken holdning de vil ha til en åpen høyteknologisk styring. Den kan jo begynne med å bruke åpne formater når det gjelder sine digitale arkiver, i motsetning til den forrige administrasjonen!

Kilde: Ars Technica

Les også: Krisepakke til IKT-sektoren?

Krisepakke til IKT-sektoren?

Mens verdensøkonomien fortsatt vakler, med masseoppsigelser som resultat, holder IKT-sektoren seg ganske stabil i forhold til andre sammenlignbare yrker, ifølge David Foote fra Foote Partners LLC som driver med analyse av lønninger og ansettelsesforhold.

Mens 853 000 jobber innenfor industrien i USA forsvant, kom det 9 000 nye jobber innenfor IKT-sektoren i oktober og november, i følge Foote.

Signalene fra USA tilsier at flere hundre tusen nye jobber innenfor IKT-bransjen vil bli skapt med støtte fra statlige midler i milliardklassen. Store deler av midlene fra krisepakkene vil gå til infrastruktur som veier, broer og utvidelse av bredbåndforbindelser. Det er her IKT-sektoren kan komme inn i bildet med sin kompetanse i de forskjellige prosjektene.

Bedriftene som driver innen bygg og anlegg, vil trenge flere ulike typer IKT-kunnskap, inkludert datamaskinstøttet design (CAD) og telekommunikasjon. Selskaper som fokuserer på alternativ energi og modernisering av helsesektoren vil trolig ha behov for ekspertise innenfor bioinformatikk, datasikkerhet og programvareutvikling.

Men også innenfor finanssektoren vil det bli skapt mange nye arbeidsplasser når det gjelder IKT. Dette er på grunn av alle skandalene knyttet til finanskrisen når det gjelder oppfølging av selskaper og riktige analyser. Her kommer mest sannsynlig den amerikanske stat til å investere store summer.

I Norge etterlyser IKT-bransjen tilsvarende rettede strategier og tiltak fra regjeringen.

Kilde: Computerworld.com

I dag starter vi opp!

Som dere alle ser har det dukket opp en ny blogg/web-side på internett – Nemlig «Data-avisen». Som vi alle vet så har juleferien sin pris – IKT-nyhetene stopper opp og det blir mindre å lese. Derfor er det godt at det finnes folk som oss som vet råd og begynner for oss selv, når det ikke er stort å gjøre. Vi vil også si at vi er ganske for Linux og Open Source Software, og selv om vi  kanskje ikke er fullt så begeistret for Microsoft og Apple,  så skal vi prøve  å være så saklige vi kan. Uansett så skal vi i hvert fall prøve å pushe ut artikler og saker regelmessig. Hilsen oss i Data-avisen!